Mitt første møte med ordentlige markeder var i Provence i 2009. Det er en egen glede å vandre rundt på markedsplasser. Man tar inn lukter og farger, studerer alle menneskene, kikker på nipset og finner kanskje en liten skatt. Jeg liker også at markedene kommer tilbake uke etter uke, og gjerne har en fast dag i hver by. I Nizza Monferrato er det marked hver fredag, i tilfelle du er i området.
For oss var det selvsagt mat som var hovedattraksjonen, og målet var å handle inn til en bedre lunsj. Før vi kastet oss rundt i shopping tok vi en klassisk italiensk frokost på kaffebar. Italienerne spiser ikke særlig til frokost, som regel bare en kaffe og noe søtt. God frokost, men ikke det jeg ville foretrukket å starte dagen med hver dag.
Trykk på bildene for å se dem i større utgaver.
Jeg fikk dreisen på kaffedrikkinga i Italia, men jeg tror det ene og alene skyldes at kaffen er MYE bedre enn her hjemme. Gode croissanter var det også.
Med koffein og sukker i magen tuslet vi rundt på markedsplassen. Etter en tung pastalunsj var de fleste av oss sugne på en litt lettere lunsj. Vi handlet inn nydelige tomater, auberginer (som vi desverre aldri rakk å spise) og fersk mozarella.
Hos slakteren kjøpte vi en lokal skinke laget på parmamåten, en salami med hvitløk og en speket skinke laget på indrefilet. Fersk foccacia fant vi hos bakeren tvers over gata, og vinen fikk vi hos engasjerte Luca på vingården Roagna.
Fordi det var meldt så bra vær denne dagen hadde Oda lovet oss et glass Prosecco. Nå var ikke været helt på vår side denne fredagen, men prosecco skulle vi ha likevel. Et morsomt konsept, som norske barer absolutt kunne adoptert er aperitivi. Det vil si at når man bestiller et glass vin, så får man litt mat ved siden av – det kan man ikke klage på. Vi fikk friterte salvieblader, fritert blomster av et slag, løkringer, og kuler fylt med kjøtt og ost. I tillegg fikk vi en kikertpannekake, som jeg sikkert kunne spist meg i hjel på. Jeg er ingen sucker for de tørre hvite vinene, men med muscato asti i glasset satt smilet løst.
Turen gikk så hjem til Oda. En omvisning og tur på takterassen skjerpet apetitten (skulle ikke tro at man var sulten igjen vel?), og vi var snart klar for lunsjkokkelering.
Vi laget tomat- og mozzarellasalat, skar opp god foccacia, anrettet kjøttet pent på fat, Oda introduserte oss for en rett med en ferskost pakket inn i speck. Speck er en slags ekstra fet spekeskinke, som egner seg ekstra godt til steking. Agurk ble skåret i skiver og små tomater lagt i skål. I tillegg hentet vi salat fra Odas hage, det blir ikke mer kortreist enn det. Barolloen fra Luca ble sprettet, og vi spiste en bedre lunsj på kjøkkenet.
For tomat- og mozzarellasalat trenger du like mengder tomat og mozarella. Skjær tomaten og mozzarellaen i skiver. Anrett på fat med annenhver skive tomat og mozarella. Ringle litt god olivenolje over, og pynt med urter. Basilikum passer ekstra godt her. En enkel salat som dette passer ekstra godt til spekemat og godt brød. En salat for to koster ca 40 kroner.
Til slutt en liten hilsen fra gårdens pus, Sika! Morsom og herlig skapning.
